Munker

Familiedagen på Haualeite

Standen vår
Foto: Hanna Lindahl

Søndag 25.september var elevene ved Mat, kultur og konservering verter for familiedagen på Haualeite og viste frem ulike tradisjonsrike retter og konserveringsmetoder for ivrige barn og foreldre.

Vi, Matilde og jeg, hadde lyst til å vise frem historien til munkene, hvordan man lager deigen, samt stekingen og ulikt tilbehør. Vi rigget oss til i en løde, sammen med Henny og Maria som kokte eplesyltetøy, noe som passer meget godt sammen med munker. Vi hadde steking og smaking foran ved bordet til høyre og forklaring og miksing av røre bak.

Munker som tradisjonsbakst

Munker er en gammel kakesort, som muligens har sitt opphav så langt tilbake som i middelalderen. Antagelig har den kommet sjøveien fra Europa, og det kan være grunnen til at de ble særs populære på Sørlandet og langs kysten («Munker» s.a) Selv om det hersker usikkerhet over opphavet til bakverket, er det grunn til å tro at bakverket har nært slektskap til de danske munkene, som kalles «æbleskiver. (Saxvik, 2009).

Munker på 1-2-3
Foto Hanna Lindahl

Historien til æbleskiver er mer dokumentert i litteraturen. Her forteller Westergaard at historien går helt tilbake til 1700 tallet. Da besto de av tynne, oppskårede epler som var vendt i mel og stekt i smør i en panne (Westergaard,1974, s 47). Rundt år 1700 ble æbleskivepannen med hull oppfunnet. Her er det montert fast en stang med en ring, slik at en kan henge pannen over flammene (ibid).

Westergaard(1979) hevder at stekte æbleskiver hørte vinteren til, fordi eplene på det tidspunktet trengte å få en liten ekstra «piff» siden de hadde blitt lagret en stund. En tradisjon var at det alltid ble bakt æbleskiver på fastelavnsmandag. Etter hvert utviklet oppskriften seg, og i stedet for å være basert på epler, ble æbleskiver et bakverk uten epler, der man bare untaksvis hadde eplefyll i midten( Jensen, 2001, s 269).

Under familiedagen var det mange som lurte på opprinnelsen, hvor de kom fra og hvorfor de het det de het. Vi kunne levere et heller fattig svar om det norske navnet, munker, basert på forfatteren bak matbloggen «Bodils lille blogg». Hun hevder at ordet «munk» betyr «bolle» eller «klump» i gamle ordbøker. En annen forklaring mener hun kan være at kakens utseende minner om en snauklippet munkeskalle («Munker» s.a). Da vi videre forklarte at det på dansk ble kalt æpleskiver var det fort spørsmål om hvor eple var blitt av. Vi funderte og spekulerte sammen, vi hadde våre kilder og de kom ivrig med innspill. Vi sto ved siden av Henny og Maria som lagde eplesyltetøy og det er ingen tvil om at munker smaker godt med eplesyltetøy. Navnspekulasjonen gjorde at de voksne engasjerte seg i aktiviteten, en slags åpning for dem å bli med og lære mer.

Forberedelser

Vi prøvde ut to ulike oppskrifter, en fra Tine.no og en fra Louisesmadblogg. Vi fant ut at en blanding av de to ville funke best for oss, der vi brukte ingrediensene fra Louses madblogg og fremgangsmåten fra Tine.no.

Røren blir til
Foto: Hanna Lindahl

Ingredienser:

250 gram mel

¼ tsk salt

½ tsk natron

1 spsk vanillesukker

4 dl kærnemælk (samme som kefir)

100 g smelta smør

3 egg

1 spsk sukker

Framgangsmåte:

Skill eggehvite og plomme. Pisk sukker og eggehvite luftig og stiv, sett kjølig.

- Bland eggeplomme, mel, salt, natron og vaniljesukker sammen, lag et hull i midten og tilsett kefir gradvis. Hell så det smeltede smøret i deigen.

- Rett før bruk, vender du inn den stivpiskede eggehviten, dersom den har falt litt sammen, pisk opp på nytt.

Stek i varmt munkejern, fyll nesten opp og snu dem med to spisepinner når du har fått en god stekehinne. Det er nødvendig med et munkejern for å få optimalt resultat.

Erfaringer

Posten vår ble etter det jeg kan se, meget populær. Det som var ekstra gøy, var at foreldre også ble med bak for å se hvordan røren ble laget og fikk være med og steke og smake.

Munkeproduksjon
Foto: Hanna Lindahl

Barna var ivrige og nysgjerrige, alle fikk (med litt hjelp) til å steke sine egne munker og jeg hørte ikke noen som ikke likte dem - suksess!

Vi hadde også oppskriften til utdeling og veiledet gjerne foreldre som ville vite hvordan de kunne gjøre dette hjemme og hvor de evt. kunne få tak i et munkejern.

Dersom vi skulle gjort noe annerledes slik jeg ser det i ettertid, må det ha vært å plassere oss litt bedre på selve standen. Stekeplaten vi hadde med, hadde kort ledning og det ble lett til at små barneføtter rotet seg litt opp i alt, men ingen brente fingre! Så det gikk greit. Vi kunne også hatt med plakater med info om historien til munker, det var utfordrende å formidle historien og fremgangsmåten samtidig til ulike grupper med barn og foreldre. Vi ville så gjerne at alle skulle lære og skjønne hva vi holdt på med og da var det vanskelig å være på to steder samtidig.

Vellykket dag - moro!

Kildeliste:

Dam, Louise Gammeldags æbleskiver. Hentet 16. september 2016 fra http://www.louisesmadblog.dk/gammeldags-aebleskiver/

Jensen, Kirsten Marie (2001), Frøken Jensens Kogebog (genptryk af første udgave fra 1901), København: Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag.

Munker (s.a) Hentet 14. september 2016 fra: https://bodilslilleblogg.com/2016/07/29/munker/

Saxvik, Øystein (2009, 12. januar) Sørlandsmunker. Hentet 14. september 2016 fra https://www.nrk.no/kultur/sorlandsmunker-1.6429636

Westgaard, Erik Koed (1974), Danske Egnsretter, København: Lindhardt og Ringhof

Tine.no Hentet 16. september 2016 fra: http://www.tine.no/oppskrifter/bakst/scones-og-muffins/munker-æbleskiver